Svein og Camilla viser kjørestyrke på Bogstad treningstri!

Tidlig denne uken spurte Camilla meg om jeg ville stille som coach for henne på Bogstad treningstriathlon. Dette hadde jeg selvfølgelig lyst til. Jeg har fulgt opp svømmingen til Camilla med øktplaner, fokus og teknikk i ca. tre-kvart år nå på trening og jeg har vært veldig ivrig på å se hvordan dette slår seg ut i konkurranse. Det har seg nemlig sånn at hun har tatt noen kvantesprang på svømmingen i løpet av 2016 (bare sjekk ut instagramprofilen hennes: @camillaillidi). I tillegg har jeg sett hvordan hun systematisk har planlagt og gjennomført store mengder trening med god flyt og fremgang i hele vinter og vår. Jeg visste hun var i god form, dessverre ble det bare svømming og sykling for hennes del da en litt skjeiv sko-kleats har ført til litt knevondt som ikke helt hadde gått over.

Med denne dagen spikra visste jeg at det var en annen utøver jeg følger opp både på svømming og den generelle treningsplanleggingen som kunne trenge en gjennomgang på konkurranserutiner og ikke minst kjenne litt på et høyintensivt arbeid før han skulle i bresjen på Hvaler-triatlon igår: Svein Stormyr (http://sveinstormyr.com/). Etter å ha kikket nærmere på treningsplanen hans for å se om det passet bra (noe det gjorde i høyeste grad) sendte jeg sms til han og varslet om endring i treningsplanen og det gikk ikke lange tiden før jeg fikk tommel opp og «god stemning». Han var klar for å si det sånn.

Grunnen til at han var klar for aktivitet og konkurranse er såre enkel: Normalt trener Svein mellom 13 og 18 timer i uka hvis han får bestemme selv. Dette er bra for målsettingene han har satt seg og han har guts og driv til å stå på og gjøre jobben for å nå disse målsettingene. Dessverre har det vært litt sykdom i vår og kroppen tok ikke til seg treningen som denne skulle. Da tok jeg grep om planen og de siste ukene har jeg holdt kraftig i tøylene når det gjelder treningsvolum. Dette har han responderet kjempebra på selv om han har klagd litt på at det har vært litt lite trening. Men sånn er det med toppidrettsutøvere: de vil trene, og de vil trene mye!

Det var første gang jeg var på treningstriathlon med utøvere. For en fantastisk sak: lav-terskel, blide og hyggelige folk og sunn idrett i fri utfoldelse (så hvis du lurer på om triathlon er noe for deg: lån deg en våtdrakt og sykkel, ta med deg løpeskoene dine og still opp. informasjon finner du her: LINK).

Etter at Camilla og Svein fikk meldt seg på lista, skiftet og satt opp skiftesonene slik de ville var det ikke lenge til game time. Vi gikk en siste runde gjennom oppgavene som skulle fokuseres på underveis: Svein skulle finne komme seg fort ut fra start slik at han ikke ble hindret for mye i svømmingen, deretter finne den gode rytmen som vi har jobbet med en god stund i bassenget. På sykkel og løp skulle han presse fint og «behagelig» og også der finne flyten uten at intensiteten ble for høy. Det var tross alt et treningstriathlon, og ny konkurranse bare få dager unna. Camilla skulle plassere seg litt bak i feltet i starten, finne flyten, teknikken og frekvensen hun har jobbet med i bassenget den siste tiden før hun skulle begynne å jobbe seg fremover.

Starten fikk og jeg ser såvdit to «APP-badehetter» forsvinne litt etter litt. Alt etter planen så langt. Camilla noe i bakkant og Svein litt lenger fremme. Det tok ikke lange tiden før jeg ikke kunne se de lenger og nå var det bare til å krysse fingra for at fokuset holdt seg der det skulle og oppgavene ble utført. Jeg visste at dersom oppgavene var hovedfokus ville dette gå bra. Men man vet jo aldri hvordan konkurransen påvirker. Mye som kan skje.

Det går ca. 35 minutter totalt før første atlet var inn fra syklingen. Det var Allan Hovda og en til. Jeg krysset fingeren for at Svein hadde funnet flyten og roen, og ikke minst at han snart kom rullende inn. Ikke lenge før etter dukker han opp. Han er vel nummer fem i rekken og jeg håper han har holdt trøkket litt nede. Inne i skiftesone rekker jeg såvidt å si noen «velvalgte» ord til han før han setter igang på løpeetappen (Video under).

Jeg er litt usikker på hvor mange damer det var foran Camilla ut fra T1, men hun var helt klart ikke første dame opp av vannet. Inn fra syklingen kommer hun derimot først inn av damene. Jeg er stolt og glad, for jeg ser at hun har holdt flyten, trøkket til og fått de svarene hun ønsket av konkurransen. Ikke minst viser tiden at hun er i veldig bra form og på god vei mot halv-ironman distansen hun skal være med på i Danmark i August.